HIV / Aids


HVA ER HIV?

Hiv er forkortelsen for Humant Immunsvikt Virus. Virus er et smittestoff som trenger levende celler for å utvikle seg. Det finnes mange slags virus, og hiv er et retrovirus. Arvestoffet består av ribonucleinsyre (RNA) i motsetning til arvestoffet hos mennesker og de fleste andre organismer som har deoxyribonucleinsyre (DNA). Som alle andre virus, kan hiv kun reprodusere seg selv inne i andre levende celler. Fordi det er et retrovirus, er det avhengig av et bestemt enzym, revers transkriptase, for å kunne reversere sitt arvestoff, RNA, til å koble seg til cellens arvestoff, DNA. Denne koblingen er det viktigste angrepspunkt for de fleste medisiner mot hiv som brukes idag.

Hiv tilhører en undergruppe av retrovirus som kalles lentivirus (langsomme virus). Karakteristisk for disse vira et det lange intervallet fra infeksjonen skjer, til det utvikles symptomer. Vi har lignende virus som angriper katter og et annet som angriper aper. Disse brukes ofte som modeller når det forskes på hiv.


Litt om HIV-testen
Olafiaklinikken tilbyr hiv-test til personer som har vært i risiko for å bli smittet med hiv. Testen tas som en vanlig blodprøve i armen og analyseres ved laboratoriet på Ullevål universitetssykehus. Ventetiden for testresultatet er mellom 1-2 uker.


Når kan jeg ta en hiv-test?
En sikker hiv-test kan nå tas 8 uker (ca. 2 måneder) etter aktuell risiko for smitte.

Laboratoriet vi benytter på Ullevål universitetssykehus, og trolig de aller fleste laboratorier i Norge som tilbyr hiv-test, benytter nå den nye Combotesten eller tilsvarende tester som kombinerer tredje generasjons antistofftest med antigentest. Forenklet sagt vil dette si at man leter både etter selve viruset (antigen) og en reaksjon fra kroppens immunsystem (antistoff). Tidligere var det bare mulig å lete etter antistoffer og de dukker opp senere enn selve viruset (se også punktet under). Derfor har tiden som må gå fra man har vært i risiko til man kan ta en sikker test blitt redusert.


Hvorfor må man vente så lang tid før testen er sikker?
Når hiv kommer inn i kroppen, bruker viruset en viss tid før det går over i blodbanene og antistoffer begynner å dannes. Blir testen tatt før dette skjer, vil prøven gi et negativt resultat selv om viruset er i kroppen. Man kan likevel smitte andre. Hvis du vet at du har utsatt deg for smitte de siste to månedene, bør du ta en test 8 uker etter at du kunne ha blitt smittet. En hiv-test vil derfor alltid være to måneder på etterskudd, og vil følgelig aldri gi deg dagens hiv-status hvis smitte kan ha forekommet i løpet av de siste to månedene.


Testresultatet
En negativ hiv-test betyr at det ikke kan påvises antistoffer i blodet. Som nevnt ovenfor må det gå to måneder (ca. 8 uker) etter siste mulighet for smitte for at testen skal være helt sikker. Forutsatt at testen ikke er tatt før eventuelle antistoffer og antigen kan påvises, betyr en negativ hiv-test at man ikke er smittet. Blir testen tatt før disse to månedene har gått er testen ikke sikker nok, og du kan være smittet uten at antistoffer er dannet. Bruk da kondom eller unngå sex inntil det endelige resultatet av testen foreligger.

Husk at et negativt resultat ikke betyr at du ikke kan bli smittet i fremtiden. Unngå derfor risikoatferd som ubeskyttet sex og deling av sprøyter.

Dersom hiv-testen er positiv blir blodprøven undersøkt videre. Tilleggsundersøkelsene er nødvendige fordi testen en sjelden gang kan reagere på noe annet i blodet enn antistoffer mot hiv. Hiv-testen kan gi slike reaksjoner uten at man er smittet. Dersom tilleggsundersøkelsene bekrefter en positiv hiv-test, betyr dette at man er smittet og at man kan smitte andre.


Kort om hiv og behandling av hiv-infeksjon
Hiv overføres fra en person til en annen først og fremst ved ubeskyttet samleie og ved blod-til-blod kontakt, som ved deling av sprøyteutstyr. Hiv kan også overføres fra mor til barn i svangerskapet, under fødselen eller ved amming. De fleste med hiv-infeksjon har få eller ingen symptomer de første årene, men kan smitte andre.

Nye behandlingsformer har ført til at mange med hiv-infeksjon lever lenger. Det å vite at man har hiv-infeksjon kan forhindre at andre blir smittet og åpner for best mulig medisinsk oppfølging.

Olafiaklinikken driver ikke medisinsk behandling av hiv-infeksjon. Klinikken følger imidlertid pasientene over flere år med regelmessige blodprøver og kontroller. Når eller hvorvidt oppstart av behandling skal startes, vurderes ifht. blodprøveresultater og pasientens generelle helsetilstand. Pasientene henvises til infeksjonsmedisinsk avdeling ved et av byens store sykehus for endelig vurdering.

Vår klinikk tilbyr heller ikke posteksposisjonell profylakse, såkalt PEP-behandling. Dette gjøres ved de samme infeksjonsmedisinske avdelingene som driver med medisinsk hiv-behandling. I Oslo blir dette Aker universitetssykehus, Ullevål Universitetssykehus og Rikshospitalet.


Hvordan ødelegger hiv immunsystemet?
Hiv ødelegger vårt immunsystem. For å komme inne i cellen, trenger viruset et bestemt protein (eggehvitestoff) knyttet til overflaten av cellen. Viruset kobler seg til dette proteinet og får adgang til cellen. Deretter kobler det seg til cellens arvestoff og bruke cellen som et fabrikk til å reprodusere seg selv. Cellen sprenges og ødelegges og tallrike nye virus slipper ut for å angripe nye celler. Proteinet til overflaten kalles CD4 (cluster designation 4). Vi har flere typer celler i kroppen som har CD4 til overflaten, men de fleste og viktigste er en gruppe tilhørende immunsystemet, T4 lymfocytter, også kalt hjelperceller. Disse cellene spiller en sentral rolle innen immunforsvaret idet de dirigerer de andre cellene og gir signaler om hvilke funksjoner de skal utføre.

En frisk person har normalt mellom 800 til 1200 T4 celler per milliliter blod. I løpet av en hiv infeksjon vil antall celler gradvis gå ned og til slutt nå et kritisk punkt, 200 celler, hvor immunforsvaret et sterkt svekket. Vedkommende er da utsatt for infeksjoner med mikrober som vanligvis ikke gir sykdom hos friske mennesker. Dette kalles opportunistiske infeksjoner fordi de skyldes mikrober som griper sjansen til å gi sykdom når de ser muligheten. Den vanligste av disse mikrober er Pneumocystis carinii som kan gi lungebetennelse. Felles for alle de organismer som kan gi opportunistiske infeksjoner er at mikroben til en viss grad kan holdes i sjakk med medisiner, men den kan ikke utryddes.


HVORDAN SMITTER HIV?

Hiv kan overføres hvis man har ubeskyttet seksuell kontakt med en person med ukjent hiv status, eller om man deler sprøyter og annet utstyr ved injeksjon av stoff.

Viruset finnes i kroppsvæsker hos en person som er smittet. Kroppsvæsker som kan inneholde nok virus til å overføre smitte er: blod, sæd, skjedesekret. Andre kroppsvæsker som svette, tårer, spytt og urin, inneholder for lite virus til at det kan overføres. Spytt inneholder i tillegg en faktor som svekker virus.

Virus kan overføres til en annen person ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner i skjeden, penis, endetarmen eller munnen.

90% av alle hiv positive er smittet via seksuell kontakt og på verdensbasis er heteroseksuell kontakt vanligste smittemåten.
Den smitter noe lettere fra mann til kvinne enn omvendt. Det er også langt større risiko for overføring hvis man samtidig har en annen seksuelt overførbar infeksjon (soi) (chlamydia, gonore, herpes, syfilis eller andre sårsykdommer) og også ved samtidig forekomst av skjedekatarr forårsaket av sopp, trichomonas vaginalis eller bakteriell vaginose. Den økte risikoen gjelder enten soi finnes hos den hiv positive eller den som er i risiko for å bli smittet.

Hiv finnes i blod. Det kan overføres ved blodtransfusjoner, men den risiko er praktisk talt eliminert i Norge på grunn av testing av blodet og varmebehandling av blodprodukter. Hiv spres ofte blant injiserende stoffbrukere ved deling av sprøyter og annet utstyr hvor adgang til rent utstyr eller rengjøring av utstyr er dårlig.

Hiv kan overføres fra en pasient til helsearbeider ved uhell med stikk av sprøyter eller andre instrumenter.

Hiv kan overføres fra mor til barn under svangerskapet, under fødselen eller ved amming. Risikoen for overføring er ca. 30%, men ved behandling av moren under svangerskap og fødsel kan risikoen reduseres til < 1%.


HVORDAN HIV IKKE SMITTER

Man har ikke kunnet finne at hiv smitter via spytt. Man har funnet at spytt inneholder substanser som hemmer virus. Det aldri påvist at hiv er smittet via kyss. Ingen har eksakt kunnskap om risikoen ved "dyp" kyssing eller ved oral sex uten sædavgang.

Hiv smitter ikke via vanlig sosial omgang eller ved deling av kjøkkenutstyr, håndklær, senger, bad osv.

Det smitter ikke via insektstikk.


HVA ER AIDS?

Aids ble første gang rapportert fra USA i 1981 og er senere erkjent som en epidemi på verdensbasis. Årsaken til Aids ble funnet i 1983 og skyldes infeksjon med hiv (humant immunsvikt virus). Ved å ødelegge eller sette ut av funksjon celler i immunsystemet, vil hiv føre til at kroppens evne til å bekjempe infeksjoner samt visse typer kreft, blir ødelagt. Personer som har aids, er svært utsatt for livstruende infeksjoner, opportunistiske infeksjoner, med mikrober som normalt ikke gir sykdom hos immunfriske mennesker.


HIV/AIDS-SITUASJONEN I NORGE

MSIS-rapport nr. 40/2006 fra Folkehelseinstituttet viser at pr. 25. november 2006 var det meldt 221 nye HIV-positive i Norge dette året. Pr. samme dato var det totale antall mennesker i Norge som lever med HIV 3484.